Vossamøtet 2021

Det blir arrangert Vossamøtet på Park Hotell 22-24. oktober 2021

Programmet er allerede til stor del fastlagt med dyktige foredragsholdere.

Påmelding vil bli annonsert senere.

Studiering i kompetansekurs om bier – sertifiseringskurs

Bergenske og Sotra birøkterlag arrangerer studiering i kompetansekurs om bier -sertifiseringskurs. Målet med kurset er å gi birøktere god kunnskap om ulike sykdommer på bier, sykdomsforebygging og egensertifisering av egen bigård. Med bakgrunn i denne kunnskapen, bestå eksamen for så å bli godkjente som sertifiserte birøktere.

Studieringen følger Studieforbundet Natur og miljø sin studieplan om kompetansekurs for sertifisering og Bergenske og Sotra birøkterlag mottar støtte for gjennomføring.

Studieringen gjennomføres med 5-10 deltagere i hver gruppe under fire kurskvelder. Deltagerne selv går igjennom delmål for hver samling etter en studieplan. Kurskveldene kan gjennomføres digitalt eller ved at en treffes. Tilpasninger etter Covid-19 på påregnes i 2021. Det anbefales at en deltager i hver gruppe tar ansvar for organiseringen av kurskveldene. Bergenske birøkterlag formidler påmelding for interesserte.

Påmelding og betaling gjøres senere via nettsiden til Norges Birøkterlag og formidles av laget

Total kostnad for kurset er kr. 950. Kursavgiften er kroner 850, både for de som tar kurset for første gang, og for de som skal re-sertifisere seg. Inkludert i kursavgiften er eksamensavgift, tilgang til sertifiseringsforedrag, samt boken «Sykdom og hygiene hos bier» som sendes pr. post. Boken er obligatorisk pensum for 1. gangs sertifisering.
Porto og ekspedisjonsgebyr er kr. 100. Utsending av boken skjer påfølgende torsdag etter at betaling er mottatt.

For å melde din interesse registrer deg på skjema under. Da vil du bli kontaktet når det blir oppstart av nytt kurs. Oppstart av nye studieringer vil skje fortløpende etter innmelding av interesse.

Varroa – behandling og forbygging

Bergenske birøkterlag ønsker å bidra til sykdomsfrie bifolk ved informasjon og tilrettelegging for informasjon om behandling av varroa. Forbygging og kontroll iløpet av året er viktige tiltak i bigården. Behandling med oksalsyre om høsten skal kun foregå med et godkjent preparat for medisinsk bruk. Andre oksalsyreprodukter skal ikke brukes. Varemerket Api-bioxal er det oksalsyreprodukt som er godkjent for medisinsk omsetning i Norge og kan fås kjøpt på apotek uten resept. Flere birøktere opplever at det kan være vanskelig å få tak i produktet og noen ganger vanskelig å få tak i minste pakning på 35 gram.

Styret har hatt kontakt med apotekene i Bergen og Boots apotek opplyser at de fører Api-Bioxal men at leveringstiden kan være opp til 14 dager.

Det er per i dag fire Boots apotek som har Api-Bioxal i «skuffen»: Boots Arna, Boots Nesttun, Boots Odda og Boots Åsane. Boots Åsane har mye på lager. Apoteket ligger mellom Vinmonopolet og Meny på Åsane Senter. Pakninger og priser: 35 g koster 190,98 kr, 175 g koster 850,14 kr, 350 g koster 1274,66 kr.

Omlarvingsdag 2021

Bergenske og Sotra birøkterlag arrangerer omlarvingsdager for medlemmer i samarbeid med de birøktere som har godt avlsmateriale.

26 mai blir det omlarvingsdag for lagets medlemmer. Dette gjelder alle som ikke gjennomfører praktisk dronningavlskurs, disse vil ha egen omlarvingsdag.  

Omlarving blir på 3 steder

Krainer: Hos Leif Helge Molvik, på Molvik , og hos Alf Helge Søyland, Milde

Buckfast: Vegard Helland, Eidsvåg og hos Alf Helge Søyland, Milde 

Dersom det er ønskelig med omlarving på brune bier, må dere kontakte Leif Helge Molvik som er ansvarlig for avl i laget email hidden; JavaScript is required

Tveiten Gard Bieutstyr

Forhandler for Honningsentralen på Vestlandet

Anders Kvamme Gardsdrift                                  

Skarsvegen 26

5911 Alversund 

tlf. 90686958 (Anders)  tlf. 97595317 (Tina)

facebook:    www.facebook.com/bieutstyr

org.nr. 993613851

Hjelp til å fange sverm

Bergenske Birøkterlag kan hjelpe med å fjerne svermer men tar ikke noe ansvar for direkte eller indirekte skader som disse måtte påføre. 
Eventuell kostnad for å fange svermen vil bli opplyst ved kontakt. Har du en birøkter du mistenker kan være eier av sverm, må du gjerne ta direkte kontakt med vedkommende.
Vi kan også fjerne vepse og humlebol, der det ikke kreves byggfaglig kompetanse. 
Alternativet er å kontakte skadedyr selskap, disse vil kunne sannere svermer med bier og andre insekter.
Bergenske birøkterlag benytter sertifiserte birøktere som er godkjent til å behandle svermer ihht gjeldende regelverk, og vil tilstrebe å gi svermen nytt liv i ny kube. 

Kontaktperson for hjelp til å fange svermer:

Mads Hus på telefon 40 83 40 86

Vedtekter Bergenske birøkterlag

VEDTEKTER FOR LOKALLAG AV NORGES BIRØKTERLAG

Alle lokallag av Norges Birøkterlag har i dag dei samme gjennomgående vedtekter med evt. tilleggsvedtekter lokalt. Her er lokalvedtektene limt direkte inn frå NB. Vedtekter som gjeld lokallag finn du best frå § 11 i vedtektene til NB.
Best er det å lese dei fullstendige vedtekter for Norges Birøkterlag som du finn på denne linken.

(Her under er sjølve lokallagsvedtektene limt inn utan å rydde opp i oppsettet)

Lokale vedtekter

§ 17 Årsmøtet i lokale birøkterlag
Årsmøtet er den høgeste myndigheten i et lokalt birøkterlag.

Ikke noe lag kan fatte vedtak som er i strid med disse vedtektene eller vedtak fattet av Norges Birøkterlag.

Ordinært årsmøte skal holdes innen utgangen av desember hvert år.

Innkalling skal sendes ut med minst 14 dagers varsel og inneholde saksliste, årsberetning,regnskap, budsjett med kontingentforslag, arbeidsplan og evt andre saker som er sendt styret innen vedtatte frister.

Styrets medlemmer kan ikke avgi stemme ved godkjenning av årsmelding, årsregnskap og valg av revisorer og deres vara.

Årsmøtet styres av lederen inntil ordstyrer(e) er valgt.

Årsmøtet skal behandle:
a. Valg av ordstyrer(e) og referenter.
b. Valg av to medlemmer til å skrive under protokollen.
c. Årsmelding.
d. Årsregnskap.
e. Evt innsendte saker.
f. Budsjett med kontingent og arbeidsplan.
g. Valg av leder for ett år.
h. Valg av ett eller to styremedlemmer for to år.
i. Valg av to varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år.
j. Valg av en eller to revisorer med vara.
k. Valg av ett medlem til valgnemnda for tre år.
l. Valg av utsendinger til årsmøtet i fylkesbirøkterlaget.

10
Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, skal være sendt skriftlig til styret minst en måned før årsmøtet. Slike saker blir avgjort med vanlig flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt.

Alle valg foregår skriftlig så sant flere kandidater er foreslått til et verv, eller så sant en av de stemmeberettigede forlanger det. For å bli valgt må en kandidat oppnå minst halvparten av avgitt stemmer. Om nødvendig avholdes flere valgomganger der den kandidaten som oppnår færrest stemmer for hver gang, strykes. I disse valgomgangene godkjennes ikke stemmer som er avgitt
på andre enn de kandidater som er på valg. Blanke stemmer regnes som avgitt.

Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Ekstraordinært årsmøte skal holdes hvis styret, revisorene eller minst 1/3 av medlemmene i laget krever det. Møtet innkalles med minst en måneds varsel og skal bare behandle de saker som er nevnt i innkallinga.

§ 18 Utfyllende bestemmelser for lokale birøkterlag

Årsmøtet i det lokale birøkterlaget kan med 2/3 flertall vedta bestemmelser utover disse vedtektene.

Forslag til endringer av lagets utfyllende bestemmelser kan bare behandles på ordinært årsmøte og må være sendt styret og kunngjort medlemmene minst to måneder før årsmøtet. Det kreves 2/3 flertall av frammøtte stemmeberettigede medlemmer for at endringene er gyldige.

§ 19 Styret i lokale birøkterlag

Et lokalt birøkterlag ledes av et styre på tre eller fem medlemmer valgt av årsmøtet.

Lederen velges særskilt for ett år. De øvrige styremedlemmene velges for to år slik at skiftevis en eller to er på valg hvert år. Årsmøtet skal også velge to varamedlemmer i nummerrekkefølge hvert år.

Styret fordeler ansvar og arbeidsoppgaver seg imellom (f.eks. nestleder,
kasserer/øknomiansvarlig, sekretær/informasjonsansvarlig, opplæringsansvarlig, sjukdomsansvarlig, registreringsansvarlig osv.)

Styret skal lede lokallagets virksomhet i samsvar med vedtekter, utfyllende bestemmelser, årsmøtevedtak og de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser for birøkt. Videre må styret følge opp de oppgaver det blir pålagt av styret i fylkesbirøkterlaget og Norges Birøkterlag.

Styret i det lokale birøkterlaget har ansvar for at laget har en inntekt som gjør det mulig å løse lagets oppgaver på en slik måte at de tillitsvalgte ikke påføres økonomisk tap. Styret skal jevnlig arrangere medlemsmøter og aktuelle tiltak.
Det skal innkalle til årsmøte innen utgangen av desember med minst to ukers varsel.

Til årsmøtet skal styret legge fram årsmelding, årsregnskap, arbeidsplan for inneværende år med budsjett og kontingentforslag for neste år.

Styret kan oppnevne de rådgivende utvalg det finner nødvendig; likeså personer til å ivareta spesielle funksjoner.
Styret skal komme med forslag til fylkesbirøkterlaget eller Norges Birøkterlag om saker og tiltak som kan være til beste for birøkten.

11
I god tid skal styret sende forslag til valgnemnda i fylkesbirøkterlaget på kandidater til alle verv som er på valg på fylkesbirøkterlagets årsmøte.
Styret holder møte når lederen finner det nødvendig, eller når to styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst tre styremedlemmer/varamedlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens, eller i hans fravær nestlederens stemme avgjørende.

§ 20 Valgnemnda i det lokale birøkterlaget
Årsmøtet velger en valgnemnd på tre medlemmer. Funksjonstida er tre år. Ett medlem går ut hvert år. Lederen velges særskilt blant valgnemndas medlemmer. Medlemmer av valgnemnda kan ikke gjenvelges for en etterfølgende periode.

Valgnemnda skal hente inn forslag fra medlemmene og legge fram sitt forslag på kandidater til alle de verv som årsmøtet skal foreta.

Valgnemndas forslag skal sendes skriftlig til medlemmene slik det er fastsatt i § 17 og instruksen for valgnemnda (vedlegg til vedtektene).

§ 21 Sammenslåing av lokale birøkterlag
To eller flere lokale birøkterlag kan slå seg sammen. En slik sammenslåing gjennomføres ved at saken tas opp på et ordinært årsmøte og der saken er varslet medlemmene med minst 14 dagers varsel. Det kreves 2/3 flertall for at et lokalt birøkterlag skal kunne vedta å slå seg sammen med ett eller flere andre lokale birøkterlag. Etter at de aktuelle lagene har vedtatt sammenslåing
avholdes det årsmøte i det nye laget innen 1 måned etter vedtakene i de opprinnelige lokale birøkterlagene.

Sammenslåingen skal godkjennes av styret i Norges Birøkterlag etter innstilling av fylkesbirøkterlaget.

§ 22 Oppløsning av et lokalt birøkterlag
Dersom årsmøtet vedtar at det lokale birøkterlaget skal legges ned, skal saken behandles på et ekstraordinært årsmøte minst en, maksimalt tre måneder seinere. Vedtak om oppløsning må ha minst ¾ flertall av de frammøtte stemmeberettigede medlemmer.

Skulle det lokale birøkterlaget bli oppløst, skal eventuelle midler settes på et eget fond som forvaltes av fylkesbirøkterlaget. Blir det dannet et nytt lokalt birøkterlag innen fem år, tilfaller midlene det nye laget. Hvis ikke tilfaller midlene fylkesbirøkterlaget.

Generelt
§ 23 Virkeområde og vedtektsendring
Disse vedtektene for alle nivåer er vedtatt av årsmøtet i Norges Birøkterlag og kan kun endres av dette.

Forslag til endringer av disse vedtektene må være sendt styret innen utgangen av kalenderåret.

Endringsforslag kan bare bli behandlet på ordinært årsmøte, og det kreves 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede for at en endring er gyldig.

Alle lokallag av Norges Birøkterlag har i dag dei samme gjennomgående vedtekter med evt. tilleggsvedtekter lokalt. Her er lokalvedtektene limt direkte inn frå NB. Vedtekter som gjeld lokallag finn du best frå § 11 i vedtektene til NB.
Best er det å lese dei fullstendige vedtekter for Norges Birøkterlag som du finn på denne linken.

(Her under er sjølve lokallagsvedtektene limt inn utan å rydde opp i oppsettet)

Lokale vedtekter

§ 17 Årsmøtet i lokale birøkterlag
Årsmøtet er den høgeste myndigheten i et lokalt birøkterlag.

Ikke noe lag kan fatte vedtak som er i strid med disse vedtektene eller vedtak fattet av Norges Birøkterlag.

Ordinært årsmøte skal holdes innen utgangen av desember hvert år.

Innkalling skal sendes ut med minst 14 dagers varsel og inneholde saksliste, årsberetning,regnskap, budsjett med kontingentforslag, arbeidsplan og evt andre saker som er sendt styret innen vedtatte frister.

Styrets medlemmer kan ikke avgi stemme ved godkjenning av årsmelding, årsregnskap og valg av revisorer og deres vara.

Årsmøtet styres av lederen inntil ordstyrer(e) er valgt.

Årsmøtet skal behandle:
a. Valg av ordstyrer(e) og referenter.
b. Valg av to medlemmer til å skrive under protokollen.
c. Årsmelding.
d. Årsregnskap.
e. Evt innsendte saker.
f. Budsjett med kontingent og arbeidsplan.
g. Valg av leder for ett år.
h. Valg av ett eller to styremedlemmer for to år.
i. Valg av to varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år.
j. Valg av en eller to revisorer med vara.
k. Valg av ett medlem til valgnemnda for tre år.
l. Valg av utsendinger til årsmøtet i fylkesbirøkterlaget.

10
Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, skal være sendt skriftlig til styret minst en måned før årsmøtet. Slike saker blir avgjort med vanlig flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt.

Alle valg foregår skriftlig så sant flere kandidater er foreslått til et verv, eller så sant en av de stemmeberettigede forlanger det. For å bli valgt må en kandidat oppnå minst halvparten av avgitt stemmer. Om nødvendig avholdes flere valgomganger der den kandidaten som oppnår færrest stemmer for hver gang, strykes. I disse valgomgangene godkjennes ikke stemmer som er avgitt
på andre enn de kandidater som er på valg. Blanke stemmer regnes som avgitt.

Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Ekstraordinært årsmøte skal holdes hvis styret, revisorene eller minst 1/3 av medlemmene i laget krever det. Møtet innkalles med minst en måneds varsel og skal bare behandle de saker som er nevnt i innkallinga.

§ 18 Utfyllende bestemmelser for lokale birøkterlag

Årsmøtet i det lokale birøkterlaget kan med 2/3 flertall vedta bestemmelser utover disse vedtektene.

Forslag til endringer av lagets utfyllende bestemmelser kan bare behandles på ordinært årsmøte og må være sendt styret og kunngjort medlemmene minst to måneder før årsmøtet. Det kreves 2/3 flertall av frammøtte stemmeberettigede medlemmer for at endringene er gyldige.

§ 19 Styret i lokale birøkterlag

Et lokalt birøkterlag ledes av et styre på tre eller fem medlemmer valgt av årsmøtet.

Lederen velges særskilt for ett år. De øvrige styremedlemmene velges for to år slik at skiftevis en eller to er på valg hvert år. Årsmøtet skal også velge to varamedlemmer i nummerrekkefølge hvert år.

Styret fordeler ansvar og arbeidsoppgaver seg imellom (f.eks. nestleder,
kasserer/øknomiansvarlig, sekretær/informasjonsansvarlig, opplæringsansvarlig, sjukdomsansvarlig, registreringsansvarlig osv.)

Styret skal lede lokallagets virksomhet i samsvar med vedtekter, utfyllende bestemmelser, årsmøtevedtak og de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser for birøkt. Videre må styret følge opp de oppgaver det blir pålagt av styret i fylkesbirøkterlaget og Norges Birøkterlag.

Styret i det lokale birøkterlaget har ansvar for at laget har en inntekt som gjør det mulig å løse lagets oppgaver på en slik måte at de tillitsvalgte ikke påføres økonomisk tap. Styret skal jevnlig arrangere medlemsmøter og aktuelle tiltak.
Det skal innkalle til årsmøte innen utgangen av desember med minst to ukers varsel.

Til årsmøtet skal styret legge fram årsmelding, årsregnskap, arbeidsplan for inneværende år med budsjett og kontingentforslag for neste år.

Styret kan oppnevne de rådgivende utvalg det finner nødvendig; likeså personer til å ivareta spesielle funksjoner.
Styret skal komme med forslag til fylkesbirøkterlaget eller Norges Birøkterlag om saker og tiltak som kan være til beste for birøkten.

11
I god tid skal styret sende forslag til valgnemnda i fylkesbirøkterlaget på kandidater til alle verv som er på valg på fylkesbirøkterlagets årsmøte.
Styret holder møte når lederen finner det nødvendig, eller når to styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst tre styremedlemmer/varamedlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens, eller i hans fravær nestlederens stemme avgjørende.

§ 20 Valgnemnda i det lokale birøkterlaget
Årsmøtet velger en valgnemnd på tre medlemmer. Funksjonstida er tre år. Ett medlem går ut hvert år. Lederen velges særskilt blant valgnemndas medlemmer. Medlemmer av valgnemnda kan ikke gjenvelges for en etterfølgende periode.

Valgnemnda skal hente inn forslag fra medlemmene og legge fram sitt forslag på kandidater til alle de verv som årsmøtet skal foreta.

Valgnemndas forslag skal sendes skriftlig til medlemmene slik det er fastsatt i § 17 og instruksen for valgnemnda (vedlegg til vedtektene).

§ 21 Sammenslåing av lokale birøkterlag
To eller flere lokale birøkterlag kan slå seg sammen. En slik sammenslåing gjennomføres ved at saken tas opp på et ordinært årsmøte og der saken er varslet medlemmene med minst 14 dagers varsel. Det kreves 2/3 flertall for at et lokalt birøkterlag skal kunne vedta å slå seg sammen med ett eller flere andre lokale birøkterlag. Etter at de aktuelle lagene har vedtatt sammenslåing
avholdes det årsmøte i det nye laget innen 1 måned etter vedtakene i de opprinnelige lokale birøkterlagene.

Sammenslåingen skal godkjennes av styret i Norges Birøkterlag etter innstilling av fylkesbirøkterlaget.

§ 22 Oppløsning av et lokalt birøkterlag
Dersom årsmøtet vedtar at det lokale birøkterlaget skal legges ned, skal saken behandles på et ekstraordinært årsmøte minst en, maksimalt tre måneder seinere. Vedtak om oppløsning må ha minst ¾ flertall av de frammøtte stemmeberettigede medlemmer.

Skulle det lokale birøkterlaget bli oppløst, skal eventuelle midler settes på et eget fond som forvaltes av fylkesbirøkterlaget. Blir det dannet et nytt lokalt birøkterlag innen fem år, tilfaller midlene det nye laget. Hvis ikke tilfaller midlene fylkesbirøkterlaget.

Generelt
§ 23 Virkeområde og vedtektsendring
Disse vedtektene for alle nivåer er vedtatt av årsmøtet i Norges Birøkterlag og kan kun endres av dette.

Forslag til endringer av disse vedtektene må være sendt styret innen utgangen av kalenderåret.

Endringsforslag kan bare bli behandlet på ordinært årsmøte, og det kreves 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede for at en endring er gyldig.

Kurs i dronningavl 2021

Det vil bli holdt kurs i dronningavl i 2021. Kurset er gratis for medlemmene. Ikkemedlemmer kan også delta på kurset mot en avgift på 500.- til vipps 596174. Kurset passer for alle som har hatt bier en sesong eller mer. Du trenger ikke noen forkunnskaper, og innholdet er for de som har ingen eller liten erfaring med dronningavl.

Kurset er nå åpent for påmelding kun via mail. Pga stor pågang for deltagelse på kurset vil det bli opprettet venteliste. Når du har fått bekreftelse på plass er du påmeldt.

For deltagelse kan en ha ambisjon om å lage egne dronninger i løpet av kurset. Man kan også være med for å kun observere.

Teoretisk undervisningDatoDato
Kursdag 1 digital undervisning med Nicholas Pitan3. mai kl 18-21 felles undervisning
Praksis Gruppe 1 og 2Gruppe 3 og 4
Kursdag 2 Omlarving 2. juni7. juni
Kursdag 3 Siling av bier og befolking av parekassetter9. juni 14. juni
Kursdag 4 Reise til parestasjon17. juni 22. juni

Kursdag 2, 3 og 4 vil være praktiske samlinger og kursdeltagerne blir delt i mindre grupper. Ved påmelding kan du evt oppgi datoer du ønsker å komme. Instruktører for dronningavlskurset vil være hos Alf Helge Søyland (gruppe 1) og Leif-Helge Molvik (gruppe 2), Vegard Helland (gruppe 3) og Marit Ubbe (gruppe 4) . Vi forbeholder oss likevel retten til å sette sammen gruppene slik at det blir jevnt antall deltagere i hver gruppe pga smittevern.

På kursdag 2 tar deltagerne med seg egen cellelist med cellekopper, omlarvingsnål og evt hodelykt og forstsørrelsesglass til omlarving. Da kan de selv larve om for å ta med seg hjem til egen bigård. De må på forhånd ha laget en cellebygger. Dette vil bli undervist om på forhånd.

Kurset er tilpasset slik at deltagerne skal kunne gå hjem å utføre det samme i sin egen bigård påfølgende dager. Kursdagene kan bli flyttet dersom værmeldingen er dårlig.

For kurslitteratur anbefaler vi at du kjøper inn Lærebok i Dronningavl av Ansgar Kristian Stigen. Kontakt Tveiten Gard for kursboken, de skal ha boken inne, eller uansett kunne skaffe.

For spørsmål om kurset kontakt Leila Frid på e-post email hidden; JavaScript is required

Kurset følger smittevernregler for Covid-19. Det vil si at kursdager kan bli utsatt eller avlyst på kort varsel. For de praktiske samlingene vil det bli satt sammen grupper i henhold til smittevern.

Bildene under er tatt fra dronningavls kurs 2020. Over 20 birøktere fikk økt praktisk kunnskap om dronningavl i egen bigård.

Hjem

Bergenske og Sotra Birøkterlag

Grunnlagt etter sammenslåing av Bergenske og Sotra birøkterlag januar 2021

Formål og hensikt

Lagets formål er å fremme bærekraftig, helsebringende birøkt i Bergen og omegn. Bidra med kurs for nybegynnere i birøkt. Spre kunnskap om sunn og hygienisk birøkt. Årlig regional birøkterkonferanse.

Aktiviteter som bygger opp under formålet: Arrangere Nybegynnerkurs en gang i året. Tilrettelegge for dronningavlskurs med tilhørende omlarving og utsetting av dronninger på parestasjon. Oppfordre til sykdomsbekjempelse om høsten (varroabekjempelse). Arrangere Vossamøtet som er en faglig konferanse for birøktere i hele landet.

Historisk tilbakeblikk for Bergenske birøkterlag.

Laget var et av de eldste birøkterlaget her i landet. Det ble etablert i år 1900.

Bergenske birøkterlag har gitt ut en bok i år 2000, da de feiret 100-års jubileum. Kåre Herdlevær har skrevet om lagets historie i jubileumsboken og her blir små glimt gjengitt.

Birøkten på Vestlandet har sin start i begynnelsen på 1800-tallet. Det var litt andre kår her vestpå enn på andre siden fjellene østover. Likevel var det interesse for å starte med birøkt på Vestlandet. I 1811 lot prost Hertzberg i Ullensvang hente hjem flere kuber fra Østlandet ved å la en mann ved navn Anders Ullensvang reise østover for å lære birøkt og frakte kubene vestover. Selskapet Norges vel var pådriver for å få fart på birøkten på Vestlandet. De sponset reiser østover for å lære om birøkt. I en landskapstelling står det i 1891 at det var 41 bikuber i Hordaland.

Bergenske birøkterlag ble grunnlagt i år 1900 om høsten. Det skjedde etter en hage og biproduktsutstilling på Stend Landbruksskole. Der ble det vist frem ulike bihus og biredskaper. En biavlskyndig mann ved navn Mons Raadalen fortalte og viste. Utstillingen vakte stor oppmerksomhet og var velbesøkt. Etter utstillingen bestemte tre menn R. Torkildsen, Cand. Teol. Jan Greve og Johan M. Arnesen at de ville fremme biavl og spre interessen for bier. De ble enige om å danne en forening som de kalte Bergenske Biavlsforening. Foreningen fortsatte med å holde utstillinger i birøkt og antall medlemmer økte år for år. 1911 var det over 137 medlemmer i laget.

Jan Greve skrev en opplysningsbok om birøkt ved navn «Kortfattet veiledning i biavl» som første gang ble utgitt i 1904. Den kom i to opplag etter dette, 1917 og 1928. Boken må ha vært nyttig for birøkterne på Vestlandet.

Johan Arnesen drev med opplysningsarbeid ved å reise rundt og holde kurs om sommeren. Han hadde selv vært på kurs i Danmark i 1906 der han lært om rammekuber, som han etterpå lærte videre på sine reiser i de vestlandske fylkene. Før dette var det kun halmkuber som ble brukt i birøkten. Fra 1908 var birøkt et fast fag ved Stend jordbruksskole.

I år 1910 ble vedtektene endret slik at medlemmer enten kunne være vanlige betalende eller æresmedlemmer. For å bli æresmedlem skulle dette vedtas etter styrets enstemmige forslag. Dr. Torkildsen og Cand. Teol. Jan Greve var valgt som æresmedlemmer i 1912. Den tredje lagsstifteren Johan M. Arnesen ba om å være vanlig medlem, selv om han hadde bidratt stort i laget. Men i 1930 mottok han likevel Hordaland Landbruksselskaps sølvmedalje og i 1931 fikk han Norges Birøkterlags gullmedalje med diplom, begge for sin innsats i birøktersaken. Videre har Thv. Svendsen vært utnevnt som æresmedlem 1958. Etter dette har Leiv Opheim og Arne Lunde blitt utnevnt som æresmedlem i år 2000.

På årsmøtet 1933 ble det bestemt å danne et fylkeslag, heretter kaldt Hordaland birøkterlag. Da var det dannet lag på Voss og Haus i tillegg til Bergen og omland. Deretter kom det flere lokallag til. I 1936 ble navnet på laget endret til Bergenske birøkterlag etter at det sentralt ble endret fra Norges biavlsforening til Norges Birøkterlag.

Kontrollstasjon med kubevekt var en måte å få oversikt over trekkforhold i et område. Laget må ha anskaffet en slik vekt i 1941 som da sto på Stend. Det finnes brevkorrespondanse mellom Rolf Lunder og styret i birøkterlaget der innholdet dreier seg om stridighet om eiendomsrett til kubevekten. Det endte med at Rolf unnskyldte seg i saken og ga birøkterlaget rett i å kunne flytte kubevekten dit de ønsket selv. En ville nemlig flytte kubevekten til andre steder for å få oversikt over trekkforhold. Steder kubevekten har stått er blant annet i Lysefjorden, på Askøy, på Sotra og Øygarden for å få oversikt over lyngtrekket. Ellers har den også vært på Kvam og på Isdalstø. I 1991 vedtok styret at kubevekten skule overtas fra Edit Toft på Sotra til Magnar Einarsen på Fjell. Men ordningen ble nok avskaffet i den tiden, siden en finner ikke noen notater om kubevekt etter dette.

Knut Lindås ble valgt som formann i laget i 1948 og ble til 1966. Noen år var det flere ulike formenn. 1978 ble Arne Lunde styrer, og med noen års opphold, helt frem til 1995 da Alf Helge Søyland overtok.

Kursvirksomheten i laget har vært stor og Stend Landbrusksskole har vært sentralt sted. Flere av de ansatte ved skolen var aktive birøktere selv deriblant Knut Lindås og Henry Oma. Konsulentvirksomhet var også en måte å drive kurs på. I styreprotokoll 1968 står det at konsulentvirksomhet har større effekt enn teoretiske kurs. Det ble gjennomført ved at læreren reiste hjem til nybegynnerens bigård, eller ved rådføring over telefon. Men for å få tilskudd til laget og har kontroll måtte all konsulentvirksomhet godkjennes av styret.

Birøkterlaget så det som viktig å arbeide for rene bieraser. For denne saken ble det opprettet en parestasjon første gang i 1980 for på Os. Det var Leif Opheim som sto for driften av parestasjonen sammen med Brynjolf Rygg som bidro med brune bier til parestasjonen. I 1998 sto medlemmer i laget for drift av fire parestasjoner. Disse var: Haga i Samnanger (Buckfast), Nærøydalen i Sogn (Buckfast), Dale i Vaksdal (Brune) og Jondal (Krainer).

Referanse: Bergenske Birøkterlag 100 år (2000) Forfattere: Kåre Herdlevær, Arne Kvalem Lunde, Alf Helge Søyland og Berge Borge

I nyere tid har følgende vært ledere i styret:

2016-2017 Frank Hoover

2018-2019 Dan Sundhordvik

2020 Vegard Helland

Legg igjen en kommentar