Formål og hensikt

Lagets formål er å fremme bærekraftig, helsebringende birøkt i Bergen og omegn. Bidra med kurs for nybegynnere i birøkt. Spre kunnskap om sunn og hygienisk birøkt. Årlig regional birøkterkonferanse.

Aktiviteter som bygger opp under formålet: Arrangere Nybegynnerkurs en gang i året. Tilrettelegge for dronningavlskurs med tilhørende omlarving og utsetting av dronninger på parestasjon. Oppfordre til sykdomsbekjempelse om høsten (varroabekjempelse). Arrangere Vossamøtet som er en faglig konferanse for birøktere i hele landet.

Historisk tilbakeblikk for Bergenske birøkterlag.

Laget var et av de eldste birøkterlaget her i landet. Det ble etablert i år 1900.

Bergenske birøkterlag har gitt ut en bok i år 2000, da de feiret 100-års jubileum. Kåre Herdlevær har skrevet om lagets historie i jubileumsboken og her blir små glimt gjengitt.

Birøkten på Vestlandet har sin start i begynnelsen på 1800-tallet. Det var litt andre kår her vestpå enn på andre siden fjellene østover. Likevel var det interesse for å starte med birøkt på Vestlandet. I 1811 lot prost Hertzberg i Ullensvang hente hjem flere kuber fra Østlandet ved å la en mann ved navn Anders Ullensvang reise østover for å lære birøkt og frakte kubene vestover. Selskapet Norges vel var pådriver for å få fart på birøkten på Vestlandet. De sponset reiser østover for å lære om birøkt. I en landskapstelling står det i 1891 at det var 41 bikuber i Hordaland.

Bergenske birøkterlag ble grunnlagt i år 1900 om høsten. Det skjedde etter en hage og biproduktsutstilling på Stend Landbruksskole. Der ble det vist frem ulike bihus og biredskaper. En biavlskyndig mann ved navn Mons Raadalen fortalte og viste. Utstillingen vakte stor oppmerksomhet og var velbesøkt. Etter utstillingen bestemte tre menn R. Torkildsen, Cand. Teol. Jan Greve og Johan M. Arnesen at de ville fremme biavl og spre interessen for bier. De ble enige om å danne en forening som de kalte Bergenske Biavlsforening. Foreningen fortsatte med å holde utstillinger i birøkt og antall medlemmer økte år for år. 1911 var det over 137 medlemmer i laget.

Jan Greve skrev en opplysningsbok om birøkt ved navn «Kortfattet veiledning i biavl» som første gang ble utgitt i 1904. Den kom i to opplag etter dette, 1917 og 1928. Boken må ha vært nyttig for birøkterne på Vestlandet.

Johan Arnesen drev med opplysningsarbeid ved å reise rundt og holde kurs om sommeren. Han hadde selv vært på kurs i Danmark i 1906 der han lært om rammekuber, som han etterpå lærte videre på sine reiser i de vestlandske fylkene. Før dette var det kun halmkuber som ble brukt i birøkten. Fra 1908 var birøkt et fast fag ved Stend jordbruksskole.

I år 1910 ble vedtektene endret slik at medlemmer enten kunne være vanlige betalende eller æresmedlemmer. For å bli æresmedlem skulle dette vedtas etter styrets enstemmige forslag. Dr. Torkildsen og Cand. Teol. Jan Greve var valgt som æresmedlemmer i 1912. Den tredje lagsstifteren Johan M. Arnesen ba om å være vanlig medlem, selv om han hadde bidratt stort i laget. Men i 1930 mottok han likevel Hordaland Landbruksselskaps sølvmedalje og i 1931 fikk han Norges Birøkterlags gullmedalje med diplom, begge for sin innsats i birøktersaken. Videre har Thv. Svendsen vært utnevnt som æresmedlem 1958. Etter dette har Leiv Opheim og Arne Lunde blitt utnevnt som æresmedlem i år 2000.

På årsmøtet 1933 ble det bestemt å danne et fylkeslag, heretter kaldt Hordaland birøkterlag. Da var det dannet lag på Voss og Haus i tillegg til Bergen og omland. Deretter kom det flere lokallag til. I 1936 ble navnet på laget endret til Bergenske birøkterlag etter at det sentralt ble endret fra Norges biavlsforening til Norges Birøkterlag.

Kontrollstasjon med kubevekt var en måte å få oversikt over trekkforhold i et område. Laget må ha anskaffet en slik vekt i 1941 som da sto på Stend. Det finnes brevkorrespondanse mellom Rolf Lunder og styret i birøkterlaget der innholdet dreier seg om stridighet om eiendomsrett til kubevekten. Det endte med at Rolf unnskyldte seg i saken og ga birøkterlaget rett i å kunne flytte kubevekten dit de ønsket selv. En ville nemlig flytte kubevekten til andre steder for å få oversikt over trekkforhold. Steder kubevekten har stått er blant annet i Lysefjorden, på Askøy, på Sotra og Øygarden for å få oversikt over lyngtrekket. Ellers har den også vært på Kvam og på Isdalstø. I 1991 vedtok styret at kubevekten skule overtas fra Edit Toft på Sotra til Magnar Einarsen på Fjell. Men ordningen ble nok avskaffet i den tiden, siden en finner ikke noen notater om kubevekt etter dette.

Knut Lindås ble valgt som formann i laget i 1948 og ble til 1966. Noen år var det flere ulike formenn. 1978 ble Arne Lunde styrer, og med noen års opphold, helt frem til 1995 da Alf Helge Søyland overtok.

Kursvirksomheten i laget har vært stor og Stend Landbrusksskole har vært sentralt sted. Flere av de ansatte ved skolen var aktive birøktere selv deriblant Knut Lindås og Henry Oma. Konsulentvirksomhet var også en måte å drive kurs på. I styreprotokoll 1968 står det at konsulentvirksomhet har større effekt enn teoretiske kurs. Det ble gjennomført ved at læreren reiste hjem til nybegynnerens bigård, eller ved rådføring over telefon. Men for å få tilskudd til laget og har kontroll måtte all konsulentvirksomhet godkjennes av styret.

Birøkterlaget så det som viktig å arbeide for rene bieraser. For denne saken ble det opprettet en parestasjon første gang i 1980 for på Os. Det var Leif Opheim som sto for driften av parestasjonen sammen med Brynjolf Rygg som bidro med brune bier til parestasjonen. I 1998 sto medlemmer i laget for drift av fire parestasjoner. Disse var: Haga i Samnanger (Buckfast), Nærøydalen i Sogn (Buckfast), Dale i Vaksdal (Brune) og Jondal (Krainer).

Referanse: Bergenske Birøkterlag 100 år (2000) Forfattere: Kåre Herdlevær, Arne Kvalem Lunde, Alf Helge Søyland og Berge Borge

I nyere tid har følgende vært ledere i styret:

2016-2017 Frank Hoover

2018-2019 Dan Sundhordvik

2020 Vegard Helland